Hjørnet med det rare i

Busser og slikt.

2008-02-11T14:43:00.000-08:00

Jeg kan konstantere at busser ikke opererer etter samme regler i hele verden. I noen deler av verden antar man at det er en øvre grense for trygg transport av mennrekser, dyr og andre ting. I andre tenker man som så at grensen nok er satt utfra hvor mye som er mulig å presse inn i transportmiddelet. Noen steder i verden tror man noe så banalt som at busser, biler og motorsykler bør bremse ned før evt svinger. Andre steder putter man troen sin i sentrifugalkreftene. Noen steder krever man penger før folk tar plass. Andre steder står service i hovedsetet. Dette vil si at konduktøren tar seg gjenom bussen, uten hensyn til hvor full den måtte virke for utrenete øyer. Enkelte steder har man tro på at busser bør fortsette på ruta selvom de er nesten tomme, og det ikke vil komme på flere. Andre tenker man at de resterende passasjerene som var dumme nok til ikke å reise med hele slekta like gjerne kan ta en annen bussen resten av veien, eller gå om det viser seg å være langt ute i gokk.

Far vel

2008-01-27T03:08:00.000-08:00

Det kan godt hende at andre føler det annereldes, men for meg er dette en av livets tristes handlinger. Å si farvel til det som har vært, kombinert med å si hallo til det som kommer. Jeg vil ikke gi slipp, hvorfor kan ikke jeg bare leve i en boble, hvor alt forblir det samme, med nye ting lagt til? Hvor det ikke finnes noen mulighet for å måtte gi slipp på noe?

Akk ja, jeg får vel bare innse at jeg lever i virkeligheten og ikke noen fantasiboble. Sånn er det, og sånn vil det alltid være. Ingen gang noensinne utenom på mitt dødsleie vil jeg slippe å oppleve tristheten ved farvel.

Tullpreik

2007-04-06T14:23:00.000-07:00

Jeg har lest over denne bloggen nå nylig. En ting som jeg oppdaget, som skremte vannet av meg var: Den virka serriøs. For å gjøre det enda verre virka den som om den var skrevet av en aggresiv bedreviter som ikke godtar andre meninger. De to siste tingene er kan kanskje stemme, men den første er såpass fjernte fra sannheten at jeg bestemte meg for å bytte det ut med: mentalt forvirret. Hvordan skal jeg oppnå det? Ved å skrive saker som denne, som ikke har et mål. Heretter skal det bli slutt på alt som har med politikk å gjøre, og ikke minst: jeg skal kutte ned på serriøst språk.

Først, min mening om advokater. Advokater er veldig, veldig veldig nødvendige. Akkurat som at leger er veldig nødvendige. Grunnen til at vi trenger dem er ikke at vi synes de er morsome, eller at vi føler at de gir oss noe overskudd. Årsaken er så enkel som at de fungerer som oljen i et korrput retts system. Det som er viktig å tenke på er at det faktisk er mulig å gjøre noe med lovene våre. Det er fysisk mulig å skrive dem om på en måte, og i en mengde som det er mulig for vanlige folk å holde styr på. Faktisk er det langt letttere enn å utslette feks byllepest. Problemet er bare at vi ikke er vant til å skrive på måten som kreves. Lovtekster skal skrives på et språk som er like regelbundet som ligninger. Tolkningsmuligheter skla ikke finnes, det som derimot skal finnes er rom ffor den enkelte dommer å justere på dommen etter eget hjerte.

For å oppnå dette må vi først lage en regle bok om hvordan lovene skal leses, denne må være kort (under 100 sider). Så må vi lage en lov som er på under 300 sider med vanlig tekst. Altså tilsammen 400 sider, maksimum.

Norsk rettsvesen; i krise?

2007-02-12T08:24:00.000-08:00

En mann som tok loven i egene hender har blitt dømt til fengsel. Det er ikke dommen jeg reagerer på, den er helt riktig. I et rettsamfunn kan man ikke ta loven i egene hender. Problemet ligger i at han har anmeldt dette flere ganger, han har vært snill og prøvd å følge reglene. Politiet har ikke grepet inn. Etter gjentatte anmeldelser så han seg lei av det, og tok saken i egene hender.

Det er tydelig at politiet ikke har gjort jobben sin; en person som prøvde å følge reglene følte at det skjedde såpass lite at han ble nødt til å ta saken i egene hender. En ting er sånne som den biltjuvmorderen som var på banen for en stund sia, han som skøyt mot bilen sin for å skade tjuven. En annen er en person som faktisk har prøvd de kanalene han skal etter loven, men som ikke nådde fram.

Skole + barn= ikke bra

2007-02-09T04:15:00.000-08:00

Barn starter livet med en enorm lyst til å lære. Jeg kan selv huske hvor uendelig intersant noe så bissart som lukten av en blomst. Når jeg kom til skolen var jeg fremdeles glad i nye ting. Jeg likte å lære. Alt virke fint og flott. Alfabetet var gøy å "pugge" (det skal sies at rekkefølgen sitter heller løst). Matte var morsomt. Alt var bare fryd og gammen. Det var faktisk, absurd nok, slik at skolen var noe jeg gleda meg til.

Så skjedde det noe: plutselig ble alt bare slitt. Det var som om en mur slo seg opp foran det. Læring ble kjedelig. Problemet er: dette skjedde såpass tidlig at jeg ikke akkurat husker grunnen, bare at det var skolen sin skyld. Derfor spoler jeg litt fram. Første året på vidregående; året jeg gikk lei av matte. Grunnen: en elendig tulling av en lærer som maste, skjelte og øddla alt. Hva gjorde han feil: han sa at vi var dumme og ikke minst: han oppførte seg som om det var en plikt. Det var noe som måtte gjøres fordi. En vanlig grunn er at det viktig å komme seg igjenom, ut og opp. Det som man har misfortsått da er: Jeg vil ikke lære fordi jeg skal gjøre noe med kunnskapen, jeg vil lære fordi det er morsomt.

Bokspråk

2006-12-30T07:31:00.000-08:00

Jeg har i det siste året bitt meg merke i at jeg snakker (og skriver) i lange, tunge setninger. Det er ikke snakk om at jeg bruker så mange fremmedord, språket er bare strukturert og formulert som om det skulle vært skrevet ned i fagjournalen for sosiologi i stedet for å dette ut av fingra eller munnen min. Problemet med dette er jo at måten jeg snakker på er tyngre å forstå.

Jeg har også observert en del andre tullinger som snakker på den måten: eksperter. De har en lei tendens til å skifte over til en skriftelig måte å snakke på når de kommer inn på noe som er komplisert/vanskelig eller til og med helt vanlige ting. Ofte høres det ganske smart ut når disse folka gjør det, men jeg vet fra min egen opplevelse at det egentlig bare er et tegn på at de ikke har snakka nok med andre. Problemet er rett og slett at det blir vanskeligere enn nødvendig å forstå dem. Når man snakker om en komplisert ting kan det være ganske så viktig at noe er lettforståelig.Save as Draft

bærbar pc! nå.. kanskje?

2006-12-05T09:44:00.000-08:00

I det siste har jeg begynt å føle et stort behov for å ha min egen og velfungerende pc. Spesielt på skolen melder behovet seg; merkelig nok. Dette er selvfølgelig et helt obejektivt behov som går på at jeg har lyst til å holde orden og ikke har den minste sammenheng med langtekkelige norsk, spansk og historie timer. Og fransk. Og samfunnsøkonomi (og gym hvis det hadde vært praktisk mulig).

Dette har ført til at jeg har vært på jakt etter en finfin pc. Da har jeg funnet to stykker som virker fristende: En dell pc som går under navnet inspirion 6400 og et enda ikke lansert idealistisk prosjekt kalt 100$ pc. Den siste er irriterende veleget til skole: den tåler det meste, har lang batterilevetid og ikke minst: Den stiller med en kraftmengde som ikke gjør det mulig å gjøre ting som ikke er konstruktivt. Utenom internett og evt kabal da...

*bare følte for å skrive noe, begynte å bli skremmende gammle datoer her, skal skrive noe med "litt" mer innhold om et par dagers tid*

Sovehjerte

2006-11-04T06:26:00.000-08:00

Jeg har alltid hatt et godt sovehjerte, men har også alltid hatt noe å klage på: Det har vært så usannsynnelig treit i oppstarten. Ofte har det tatt over to timer å få det i gang. Ikke sånn å forstå at jeg har soveproblemer, jeg har alltid sovet som en stein når jeg først sover. Uansett så er det noen som har byttet mitt sovehjertet mot et som er mye raskere i oppstarten. Et riktig flott sovehjerte er det snakk om, et som faktisk knapt trenger tid for å starte å sove. Det eneste problemet er at jeg lurer på hva de byttet til seg i tilleg for det lettere defekte sovehjertet mitt?

Verneplikt

2006-10-16T10:47:00.000-07:00

I anledning at jenter endelig kalles inn på sesjon (frivillig seff... ) tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om hva jeg mener om fenomenet. Jeg mener at det er en viktig funksjon i et demokratisk samfunn, fordi den gir unge mennesker muligheten til å møte personer med helt andre bakgrunner på alle måter. Personelig synes jeg at den burde beholdes og utvides til alle, men kanskje ikke i sin nåværende form.

Siden det i det siste har vært fokus på at vi trenger en mindre men mer profisjonel hær så kan vi heller innføre et allment siviltjenste system hvor ALLE skal delta. Det vil da bli opptil de "beste" å gå inn i hæren for å forsvare landet.

I et slikt system vil man gi bort arbeidskraft (1år) til bedrifter som så betaler kost og losji. For at en bedrift skal kunne benytte seg av denne muligheten må de kunne ansette rundt 100 av disse arbeiderene og ha produskjon som ligger tilstrekkelig langt unna sivilisasjon til at det ikke er mulighet til å ha sosial omgang med andtre enn de på området.

Sånn jeg ser det er det en del ting som er viktige for å få utjevningseffekten:

Man må ha mange nok til å representere store deler av befolkningen
Det må ikke være mulig å "stikke" av for å omgåes andre mennesker uten litt problemer
Det må innvolvere en eller annen form for innhodsfylt aktivitet som arbeid som er belastende nok til at man må samarbeide.

Forholdet mellom religion og filosofi

2006-10-16T10:35:00.000-07:00

Religion er tenkning som har med det hellige å gjøre. Generelt er hovedbetydningen å gi mening i livet og sørge for at forferdelig tviling stoppes.

Filosofi er tenkning som har med å løse de store og vaneligvis abstrakte spørsmålene i livet. Her er det ofte de samme spørsmålene som religionen dekker som besvares, men også en del andre.

Sånn jeg ser det er religion en undergren av filosofi siden de begge prøver å besvare spørsmål som vi har problemer med. Det er en undergruppe siden den faktisk gir en betinngelse, man legger til grunn at det finnes noe som er hellig. Mens man i filosofi bare tenker generelt over de samme spørsmålene.

Dataproblemer

2006-10-02T09:26:00.000-07:00

Jeg har store problemer for tiden! Min kjære datamaskin vil ikke starte opp i windiows, noe som har ført til at den store gledesdreperen; Linux er inne på den *rynker på nesa*. Problemet er at i linux kan jeg ikke spille spillene jeg har lyst til, videospilleren funker ikke (de har tydeligvis ikke støtte for avi ut fra boksen i denna typen nei. dårlige saker med andre ord...) og internet tilgangen kan betegnes som uberegnelig.

For en som er såpass avhengig av pc for å underholde seg selv som meg er dette katostrofalt rett og slett. Det er en stor ulykke, og kan gjøre slemme ting mot psyken min. Her om dagen begynte jeg feks å lese på den franske utgaven av den lille prinsen helt uten foranledning! Forkastelig er det eneste det kan betegnes med.

Problemet er den forbanna nissen som sitter i bakhodet og kalles samvittighet: han prøver å overbevise meg om at det er til det bedre. Jeg kan med glede fortelle at jeg slåss tilbake med alt jeg har av våpen og muligheter! Hvis jeg ikke var delevis enig med ham da...

"De andre"

2006-09-29T06:35:00.000-07:00

I dag når jeg lest igjenom aftenpostens a-magasin en sånn fin sak (du vet de som ofte står nedover langs hele sia, og som gjerne er mer intersante enn resten av stoffet). For de som er så uheldig å ikke få lese denne avisa skal jeg sitere den her:

"De andre
de kommer seg opp om morran, for når jeg går på jobb, er de der. Først sitter de litt spredt på stampuben vår som om de ikke kjenner hverandre. de sitter ute så de kan røyke. De lager en tung aaaah-lyd når de setter seg, så legger de røykpakke, lighter og mobil sirlig på bordet. Først er de tause og glaner på VG. Men når de har kontemplert litt og gnidd seg litt i ansiktet og sett på 17-trikken frakte folk på jobb, så er det som om stolene dras mot hverandre, for JØSS, ærre deg! En øl! "Du bare dro i går, du! Gjørde jeg? Paulsen datt av stolen! Gjorde'n? Gjorde'n vel!"

Som A4-menneske blir jeg irritert av slappheten, av at de velger bort mitt liv, irritert over å se de samme trynene på de samme stolene, mens jeg drar til og fra jobb, til og fra, til og fra. Jeg tenker: " Se til fan å hute dere på jobb, og bidra som oss andre!" de hilser blidt tilbake.

De er utholdende som gode byråkrater som hver dag hele livet går på jobben for å gjøre noe som ikke forandrer noe. De tar ikke ut ferie engang.

Som en litt bakfull "Nytt på nytt" redaksjon analyserer de alltid avisen: "Så måtte'n snu, Jens, i denna sjukelønnsgreia." Og så kommer visdomsordene: " Ja, hva skulle'n snakke om hvis en ikke kunne klage på no'?" Og selvironien: " Om de bomba detta stedet ville det sett bedre ut når asken la se! Hæhæ!"

Når jeg kommer hjem fra jobb, sitter de der ennå, bortsett fra Paulsen, som pissa i buksa da han falt av stolen. Når jeg går forbi om jkvelden, er der fortsatt, også Paulsen, som på vei hjem for å skifte bukse, glemte hva han gikk der og rotet for og returnerte. På kveldene må de holde rundt hverandre for tyngdekraften er sterk.

Dag ut og dag inn driver de dette sisyfosarbeidet. Ingen møter, ingen utvikling, bare det samme.
Men så får jeg en fæl føelese: Hva om de er inne på noe? Jeg sykler fort videre. Det er snart morgenmøte. "

Jeg liker denne saken fordi den tar opp fine ting som at vi er vanedyr, og at vi ofte innbiller oss at vi har en utvikling i livet, og hvem som er hva. Ofte kan taperen være den egentlige vinneren.
Som her: hva slags vanedyr vil du være? de som har det koselig, eller de som sitter i møter?

*By the way: jobbinterjuv på mandag, bare så jeg slipper å bli kalt slask:P*

Teksting eller dubbing?

2006-09-22T08:35:00.000-07:00

Personelig synes jeg det er et ganske dårlig tegn når et lands innbyggere får alle filmer dubbet; det viser at de som tar seg av sånt og publikum mener at de er dumme. Meget dumme, fordi de tydeligvis mener at det er for anstrengende å lese teksten på en film eller en tv-serie.

Problemet med dette er at dubbing i veldig mange tilfeller høres ut som en tv-reklame. Det høres med andre ord feil, vrengt og fullstendig tåpelig ut. Ofte taper også repliker seg i oversettelse. "jeg kommer tilbake" krever langt mer å gjøre tøff enn: "I'll be back". Ofte mister de raske og smarte replikkene også snerten i en oversettelse.

Hvis man derimot velger å tekste får man to muligheter: vil man høre på orginale språket eller lese på sitt eget? Eller kanskje til og med lese på orginal språket hvis du kan dette bra nok. For å ikke virke helt tulling skal jeg gå med på dubbing av barnefilmer og dårlige reklamer, men ikke noen ting mer.

Det er egentlig et spørsmål om respekt ovenfor andre å la være å dubbe av disse grunenne:

Det forringer kvaliteten på verket ved å fjerne de små nyansene.
Det tilsier at ditt eget språk er bedre enn det som orginalen er på.
Det utrykker at publikum er for dumme til å lese.
Det viser liten respekt for den personen som har jobbet hardt med å få til akkurat de riktige nyansene.

Så følger listen over dubbende land jeg har støtt på:
Engelsk
Fransk
Tysk
Øst-europa
Italia
Spania
Tyrkia

Det virker kanskje ikke som den verst listen, men det er sikkert mange flere land som gjør dette uhorvelige intelektuelle brotsverket! Dette er kun de jeg har støtt på, og det sier sitt siden jeg ungår å se på filmer i feks kina, singapore og saudia arabia av naturlig grunner.

The scene

2006-09-22T08:18:00.000-07:00

Jeg bare føler for å si ifra om en virkelig fin serie som kalles "the scene", den fåes her. Første del handler om en gjeng med nerder som piratkopierer, og selvfølgelig oppstår det dramaer rundt dem. Dramene oppstår når man mikser en person med to damer som selger ting filmer (som er fyfy) sammen med en person som styres av the feds, en nervøs tysker som har lyst på egen side og to relativt "normale" personer. Det hele blir faktisk mer spennende enn det høres ut, anbefalles på det sterkeste!

Den andre sesongen, som finnes ved linken handler om ei dame som har fått barnet kidnappet og så skal få det igjen ved å selge våpen. Her er nok en gang føderale agenter innblandet. Den er hittil mindre spennende en sesong nummer en, men kan fort ta seg opp. En annen ting: episodene er korte (rundt 5 min)

Arbeid: Gjøre eller ikke?

2006-09-18T13:07:00.000-07:00

Ganske ofte nå hører jeg det ymtes frampå om at jeg burde ta meg en jobb fra opphavet. Problemet er bare det at: jobb er et arbeid (å bruke energi*) som utføres av andre grunner en personelig engasjement eller interesse. Grunner kan være økonomi eller plikt.

Plikt er den virkelig store dødaren. Her er det snakk om at du må gjøre noe fordi du er "moralsk" bundet til det, aka ting som: "du må jobbe, fordi du er så og så gammel" eller "det er din plikt å gjøre dette her, fordi det står her at du skal gjøre det". Plikt kan gjøre en morsom ting kjedelig på mindre en tre timer. Hvorfor? Fordi det er noe som ikke er nødvendig eller føles riktig, men som allikevel skal gjøres av en eller annen grunn.

Så har vi økonomi: Dette er en meget god grunn, jeg ville jobba som en hest hvis jeg hadde gått rundt sulten og hatt andre veldig påtrengende behov. Problemet er bare at jeg ikke ser noe behov selv om den logiske delen av hjernen sender signaler om at jeg kommer til å trenge dem om ca 4 månder. Av en eller annen merkelig grunn er nemmelig den regionen i hjernen som kalles planleggningsenteret dårlig fordelt, med meg som offer. Ergo: jeg kan ikke se en god grunn til å jobbe.

Smått om kapitalismen

2006-09-07T05:48:00.000-07:00

Innimellom blir jeg irritert når jeg ser lovprisninger over markedet, konkuranse og kapitalisme. Dette går ikke på om det er den mest effektive formen for økonomisk forvaltning (det er oppe til diskusjon...), men på at en del rotehuer i sine lovprisninger glemmer å nevne monopoler.

Hva er det så de glemmer å nevne? De glemmer å nevne kravene til et fritt marked. La oss ta dem:

Homogene varer ( ingen funksjonsmessig forskjell).
Full informasjon for begge parter.
ubetydelig markedsandeler.

De glemmer også å nevne at et hvert fritt marked over en viss tid vil utvikle seg til et monopolistisk marked hvis det blir forlatt uten reguleringer. Grunnen er konkuransen som det hele bygger på. Siden alle konkurrer om å tjene mest mulig vil de prøve å skaffe seg flest mulig fordeler, det være seg informasjons eller funksjons forskjeller for å skaffe seg en størst mulig markedsandel.

Dette fører først til et ogliopolisk marked, så til et monopolistisk. I et monopolistisk marked har en produsent muligheten til å kontrollere tilgang, og dermed pris på en vare. Det sier seg selv at dette ikke er en situasjon som tjener oss. Resultatet blir en økonomi med akkurat de samme problemene som en planøkonomi i slutten av sin syklus: En sliten koloss som er veldig ueffektiv og produsere en masse goder til toppene.

Pedofilt kristent damenettverk på ferde!

2006-09-05T10:21:00.000-07:00

I det siste har jeg observert en forferdelig trend: Det foregår en grov diskriminering av gutter i vårt samfunn. Vi kan se stadig tydeligere at det foregår en systematisk undertrykking. Et eksempel på dette er de norske skolers sexistiske bruk av informasjonskilder: de benytter et sinnsrikt nett av langtidsplaner og elektroniske tjenester for å utlukke gutter fra mye informasjon rundt utdanningen. Vi kan allerede se resultatene av dette kjønnsapatheidet!

Si nei til systematisk utstenging av gutter!
Si nei til kjønnsfascimen!
Si ja til en rettferdig verden!

Kurderene går nok et steg mot egen stat!:D

2006-09-03T07:14:00.000-07:00

VG Skriver om at Kurderene nå skal slutte å vaie med det Irakiske flagg, dermed gjenstår det bare et steg for fullstendig uavhengighet: Erklæringen. Denne erklæringen vil komme, og den kan komme til å føre til at Irak blir splittet opp etter "etniske" linjer. Taperen i et slikt splitte ville være sunni araberene som vil sitte igjen uten olje og med stor mengder av shiaer innenfor sine grenser, hvis de får Bagdad. Det vil bo medlemer av de andre gruppene i alle de tre hovedelene, dette er et problem som må løses.

Det hele koker ned til at vi må erkjenne at landet Irak vil slutte å eksistere og vi i stedet vil få tre land som har en nasjons oppbygning å gå igjenom. Som vi alle vet hører det til enhver nasjonsoppbyggning en del angrep på minoriteter. I Norge var vi heldige nok til bare å ha samene å undertrykke, en gruppe som ikke hadde kapasitet til å gjøre nevneverdig motstand eller få støtte utenfra. Det gjenstår å se hvordan det hele løser seg i Irak. MEN hvis det går til helvete har jeg reservert meg retten til å le rått av alle som i dag mener noe annet, og hvis det går bra skal jeg juble, danse og være glad.

Alle gode ting er tre!

2006-09-03T07:09:00.000-07:00

Dette er da tredje gangen jeg prøver å starte en blogg. Jeg er faktisk mektig imponert over min evne til å gjøre to ting: glemme passord/brukernavn og til å late meg. Så da ønsker jeg meg selv lykke til! Noe som kommer til å trengs med mitt late rotehue...