Far vel

Det kan godt hende at andre føler det annereldes, men for meg er dette en av livets tristes handlinger. Å si farvel til det som har vært, kombinert med å si hallo til det som kommer. Jeg vil ikke gi slipp, hvorfor kan ikke jeg bare leve i en boble, hvor alt forblir det samme, med nye ting lagt til? Hvor det ikke finnes noen mulighet for å måtte gi slipp på noe?

Akk ja, jeg får vel bare innse at jeg lever i virkeligheten og ikke noen fantasiboble. Sånn er det, og sånn vil det alltid være. Ingen gang noensinne utenom på mitt dødsleie vil jeg slippe å oppleve tristheten ved farvel.