Teksting eller dubbing?

Personelig synes jeg det er et ganske dårlig tegn når et lands innbyggere får alle filmer dubbet; det viser at de som tar seg av sånt og publikum mener at de er dumme. Meget dumme, fordi de tydeligvis mener at det er for anstrengende å lese teksten på en film eller en tv-serie.

Problemet med dette er at dubbing i veldig mange tilfeller høres ut som en tv-reklame. Det høres med andre ord feil, vrengt og fullstendig tåpelig ut. Ofte taper også repliker seg i oversettelse. "jeg kommer tilbake" krever langt mer å gjøre tøff enn: "I'll be back". Ofte mister de raske og smarte replikkene også snerten i en oversettelse.

Hvis man derimot velger å tekste får man to muligheter: vil man høre på orginale språket eller lese på sitt eget? Eller kanskje til og med lese på orginal språket hvis du kan dette bra nok. For å ikke virke helt tulling skal jeg gå med på dubbing av barnefilmer og dårlige reklamer, men ikke noen ting mer.

Det er egentlig et spørsmål om respekt ovenfor andre å la være å dubbe av disse grunenne:

• Det forringer kvaliteten på verket ved å fjerne de små nyansene.
• Det tilsier at ditt eget språk er bedre enn det som orginalen er på.
• Det utrykker at publikum er for dumme til å lese.
• Det viser liten respekt for den personen som har jobbet hardt med å få til akkurat de riktige nyansene.
  
  Så følger listen over dubbende land jeg har støtt på:
• Engelsk
  
• Fransk
  
• Tysk
• Øst-europa
• Italia
• Spania
• Tyrkia
  
  Det virker kanskje ikke som den verst listen, men det er sikkert mange flere land som gjør dette uhorvelige intelektuelle brotsverket! Dette er kun de jeg har støtt på, og det sier sitt siden jeg ungår å se på filmer i feks kina, singapore og saudia arabia av naturlig grunner.