Arbeid: Gjøre eller ikke?

Ganske ofte nå hører jeg det ymtes frampå om at jeg burde ta meg en jobb fra opphavet. Problemet er bare det at: jobb er et arbeid (å bruke energi*) som utføres av andre grunner en personelig engasjement eller interesse. Grunner kan være økonomi eller plikt.

Plikt er den virkelig store dødaren. Her er det snakk om at du må gjøre noe fordi du er "moralsk" bundet til det, aka ting som: "du må jobbe, fordi du er så og så gammel" eller "det er din plikt å gjøre dette her, fordi det står her at du skal gjøre det". Plikt kan gjøre en morsom ting kjedelig på mindre en tre timer. Hvorfor? Fordi det er noe som ikke er nødvendig eller føles riktig, men som allikevel skal gjøres av en eller annen grunn.

Så har vi økonomi: Dette er en meget god grunn, jeg ville jobba som en hest hvis jeg hadde gått rundt sulten og hatt andre veldig påtrengende behov. Problemet er bare at jeg ikke ser noe behov selv om den logiske delen av hjernen sender signaler om at jeg kommer til å trenge dem om ca 4 månder. Av en eller annen merkelig grunn er nemmelig den regionen i hjernen som kalles planleggningsenteret dårlig fordelt, med meg som offer. Ergo: jeg kan ikke se en god grunn til å jobbe.