"De andre"

I dag når jeg lest igjenom aftenpostens a-magasin en sånn fin sak (du vet de som ofte står nedover langs hele sia, og som gjerne er mer intersante enn resten av stoffet). For de som er så uheldig å ikke få lese denne avisa skal jeg sitere den her:

"De andre
de kommer seg opp om morran, for når jeg går på jobb, er de der. Først sitter de litt spredt på stampuben vår som om de ikke kjenner hverandre. de sitter ute så de kan røyke. De lager en tung aaaah-lyd når de setter seg, så legger de røykpakke, lighter og mobil sirlig på bordet. Først er de tause og glaner på VG. Men når de har kontemplert litt og gnidd seg litt i ansiktet og sett på 17-trikken frakte folk på jobb, så er det som om stolene dras mot hverandre, for JØSS, ærre deg! En øl! "Du bare dro i går, du! Gjørde jeg? Paulsen datt av stolen! Gjorde'n? Gjorde'n vel!"

Som A4-menneske blir jeg irritert av slappheten, av at de velger bort mitt liv, irritert over å se de samme trynene på de samme stolene, mens jeg drar til og fra jobb, til og fra, til og fra. Jeg tenker: " Se til fan å hute dere på jobb, og bidra som oss andre!" de hilser blidt tilbake.

De er utholdende som gode byråkrater som hver dag hele livet går på jobben for å gjøre noe som ikke forandrer noe. De tar ikke ut ferie engang.

Som en litt bakfull "Nytt på nytt" redaksjon analyserer de alltid avisen: "Så måtte'n snu, Jens, i denna sjukelønnsgreia." Og så kommer visdomsordene: " Ja, hva skulle'n snakke om hvis en ikke kunne klage på no'?" Og selvironien: " Om de bomba detta stedet ville det sett bedre ut når asken la se! Hæhæ!"

Når jeg kommer hjem fra jobb, sitter de der ennå, bortsett fra Paulsen, som pissa i buksa da han falt av stolen. Når jeg går forbi om jkvelden, er der fortsatt, også Paulsen, som på vei hjem for å skifte bukse, glemte hva han gikk der og rotet for og returnerte. På kveldene må de holde rundt hverandre for tyngdekraften er sterk.

Dag ut og dag inn driver de dette sisyfosarbeidet. Ingen møter, ingen utvikling, bare det samme.
Men så får jeg en fæl føelese: Hva om de er inne på noe? Jeg sykler fort videre. Det er snart morgenmøte. "

Jeg liker denne saken fordi den tar opp fine ting som at vi er vanedyr, og at vi ofte innbiller oss at vi har en utvikling i livet, og hvem som er hva. Ofte kan taperen være den egentlige vinneren.
Som her: hva slags vanedyr vil du være? de som har det koselig, eller de som sitter i møter?

*By the way: jobbinterjuv på mandag, bare så jeg slipper å bli kalt slask:P*

Teksting eller dubbing?

Personelig synes jeg det er et ganske dårlig tegn når et lands innbyggere får alle filmer dubbet; det viser at de som tar seg av sånt og publikum mener at de er dumme. Meget dumme, fordi de tydeligvis mener at det er for anstrengende å lese teksten på en film eller en tv-serie.

Problemet med dette er at dubbing i veldig mange tilfeller høres ut som en tv-reklame. Det høres med andre ord feil, vrengt og fullstendig tåpelig ut. Ofte taper også repliker seg i oversettelse. "jeg kommer tilbake" krever langt mer å gjøre tøff enn: "I'll be back". Ofte mister de raske og smarte replikkene også snerten i en oversettelse.

Hvis man derimot velger å tekste får man to muligheter: vil man høre på orginale språket eller lese på sitt eget? Eller kanskje til og med lese på orginal språket hvis du kan dette bra nok. For å ikke virke helt tulling skal jeg gå med på dubbing av barnefilmer og dårlige reklamer, men ikke noen ting mer.

Det er egentlig et spørsmål om respekt ovenfor andre å la være å dubbe av disse grunenne:

• Det forringer kvaliteten på verket ved å fjerne de små nyansene.
• Det tilsier at ditt eget språk er bedre enn det som orginalen er på.
• Det utrykker at publikum er for dumme til å lese.
• Det viser liten respekt for den personen som har jobbet hardt med å få til akkurat de riktige nyansene.
  
  Så følger listen over dubbende land jeg har støtt på:
• Engelsk
  
• Fransk
  
• Tysk
• Øst-europa
• Italia
• Spania
• Tyrkia
  
  Det virker kanskje ikke som den verst listen, men det er sikkert mange flere land som gjør dette uhorvelige intelektuelle brotsverket! Dette er kun de jeg har støtt på, og det sier sitt siden jeg ungår å se på filmer i feks kina, singapore og saudia arabia av naturlig grunner.
  

The scene

Jeg bare føler for å si ifra om en virkelig fin serie som kalles "the scene", den fåes her. Første del handler om en gjeng med nerder som piratkopierer, og selvfølgelig oppstår det dramaer rundt dem. Dramene oppstår når man mikser en person med to damer som selger ting filmer (som er fyfy) sammen med en person som styres av the feds, en nervøs tysker som har lyst på egen side og to relativt "normale" personer. Det hele blir faktisk mer spennende enn det høres ut, anbefalles på det sterkeste!

Den andre sesongen, som finnes ved linken handler om ei dame som har fått barnet kidnappet og så skal få det igjen ved å selge våpen. Her er nok en gang føderale agenter innblandet. Den er hittil mindre spennende en sesong nummer en, men kan fort ta seg opp. En annen ting: episodene er korte (rundt 5 min)

Arbeid: Gjøre eller ikke?

Ganske ofte nå hører jeg det ymtes frampå om at jeg burde ta meg en jobb fra opphavet. Problemet er bare det at: jobb er et arbeid (å bruke energi*) som utføres av andre grunner en personelig engasjement eller interesse. Grunner kan være økonomi eller plikt.

Plikt er den virkelig store dødaren. Her er det snakk om at du må gjøre noe fordi du er "moralsk" bundet til det, aka ting som: "du må jobbe, fordi du er så og så gammel" eller "det er din plikt å gjøre dette her, fordi det står her at du skal gjøre det". Plikt kan gjøre en morsom ting kjedelig på mindre en tre timer. Hvorfor? Fordi det er noe som ikke er nødvendig eller føles riktig, men som allikevel skal gjøres av en eller annen grunn.

Så har vi økonomi: Dette er en meget god grunn, jeg ville jobba som en hest hvis jeg hadde gått rundt sulten og hatt andre veldig påtrengende behov. Problemet er bare at jeg ikke ser noe behov selv om den logiske delen av hjernen sender signaler om at jeg kommer til å trenge dem om ca 4 månder. Av en eller annen merkelig grunn er nemmelig den regionen i hjernen som kalles planleggningsenteret dårlig fordelt, med meg som offer. Ergo: jeg kan ikke se en god grunn til å jobbe.

Smått om kapitalismen

Innimellom blir jeg irritert når jeg ser lovprisninger over markedet, konkuranse og kapitalisme. Dette går ikke på om det er den mest effektive formen for økonomisk forvaltning (det er oppe til diskusjon...), men på at en del rotehuer i sine lovprisninger glemmer å nevne monopoler.

Hva er det så de glemmer å nevne? De glemmer å nevne kravene til et fritt marked. La oss ta dem:

• Homogene varer ( ingen funksjonsmessig forskjell).
  
• Full informasjon for begge parter.
• ubetydelig markedsandeler.
  

De glemmer også å nevne at et hvert fritt marked over en viss tid vil utvikle seg til et monopolistisk marked hvis det blir forlatt uten reguleringer. Grunnen er konkuransen som det hele bygger på. Siden alle konkurrer om å tjene mest mulig vil de prøve å skaffe seg flest mulig fordeler, det være seg informasjons eller funksjons forskjeller for å skaffe seg en størst mulig markedsandel.

Dette fører først til et ogliopolisk marked, så til et monopolistisk. I et monopolistisk marked har en produsent muligheten til å kontrollere tilgang, og dermed pris på en vare. Det sier seg selv at dette ikke er en situasjon som tjener oss. Resultatet blir en økonomi med akkurat de samme problemene som en planøkonomi i slutten av sin syklus: En sliten koloss som er veldig ueffektiv og produsere en masse goder til toppene.

Pedofilt kristent damenettverk på ferde!

I det siste har jeg observert en forferdelig trend: Det foregår en grov diskriminering av gutter i vårt samfunn. Vi kan se stadig tydeligere at det foregår en systematisk undertrykking. Et eksempel på dette er de norske skolers sexistiske bruk av informasjonskilder: de benytter et sinnsrikt nett av langtidsplaner og elektroniske tjenester for å utlukke gutter fra mye informasjon rundt utdanningen. Vi kan allerede se resultatene av dette kjønnsapatheidet!


Si nei til systematisk utstenging av gutter!
Si nei til kjønnsfascimen!
Si ja til en rettferdig verden!

Kurderene går nok et steg mot egen stat!:D

VG Skriver om at Kurderene nå skal slutte å vaie med det Irakiske flagg, dermed gjenstår det bare et steg for fullstendig uavhengighet: Erklæringen. Denne erklæringen vil komme, og den kan komme til å føre til at Irak blir splittet opp etter "etniske" linjer. Taperen i et slikt splitte ville være sunni araberene som vil sitte igjen uten olje og med stor mengder av shiaer innenfor sine grenser, hvis de får Bagdad. Det vil bo medlemer av de andre gruppene i alle de tre hovedelene, dette er et problem som må løses.

Det hele koker ned til at vi må erkjenne at landet Irak vil slutte å eksistere og vi i stedet vil få tre land som har en nasjons oppbygning å gå igjenom. Som vi alle vet hører det til enhver nasjonsoppbyggning en del angrep på minoriteter. I Norge var vi heldige nok til bare å ha samene å undertrykke, en gruppe som ikke hadde kapasitet til å gjøre nevneverdig motstand eller få støtte utenfra. Det gjenstår å se hvordan det hele løser seg i Irak. MEN hvis det går til helvete har jeg reservert meg retten til å le rått av alle som i dag mener noe annet, og hvis det går bra skal jeg juble, danse og være glad.

Alle gode ting er tre!

Dette er da tredje gangen jeg prøver å starte en blogg. Jeg er faktisk mektig imponert over min evne til å gjøre to ting: glemme passord/brukernavn og til å late meg. Så da ønsker jeg meg selv lykke til! Noe som kommer til å trengs med mitt late rotehue...